Siprex Whippet

 

Whippeten er en rase som jeg så for første gang tidlig i tenårene. Det var på en utendørs utstilling med regnvær og vind. Oppe på et bord så jeg en tynn, skjelvende hund med ryggen spent i bue. Jeg tenkte æsj og sa til meg selv (eller var det ganske høyt?) at en slik hund skulle jeg aldri ha. Så gikk det noen år, og jeg var så heldig å få lov til å bli kjent med noen Whippets. Ganske raskt forandret inntrykket seg. Finnes det noen bedre rase enn Whippet?

Whippeten er en korthåret, slank og elegant hund i myndeslekten. Den har sin historie fra England sent på 1800-tallet. De velstående godseierne hadde sine greyhounds som var veddeløpshunder. Gruearbeiderne hadde ikke lov til å eie disse hundene, men fikk iblant overta en avdanket hund som ikke kunne løpe. Ved å krysse disse med terrier-raser, fikk de fram en mindre hund som de kunne bruke til veddeløp. Og som kunne fange en kanin på godseierens eiendom helt uten å bli oppdaget.... Slik startet Whippetens historie.

Whippeten i dag er en sunn og god familiehund. Med sin korte pels er den lettstelt, den krever bare regelmessig kloklipp og ettersyn med tennene. Den er uten kjente arvelige sykdommer (øyne, hofter, albuer, knær, hud...) som så mange andre raser sliter med i dag. Den er meget tilpasningsdyktig og kan trives like godt i en leilighet i byen som på en gård på landet. Den er en aktiv og glad hund utendørs, rolig og behagelig innendørs. Den tilpasser seg de som lufter en liten tur rundt kvartalet og slipper løs på en slette innimellom og den tilpasser seg de som er aktive med jogging, ski, skog og fjell. Den er en sprinter og bør få strekke ut og løpe fritt regelmessig. Da tar den noen runder i et tempo som imponerer de fleste, for så å søke fellesskap med eieren sin. Vanligvis tar ikke Whippeten turer på egenhånd, men holder seg nær eieren sin når den er løs. Selv vokste jeg opp med fuglehunder og gleder meg nå over å gå på tur sammen med hundene mine, ikke bare få et raskt glimt før den forsvinner over neste høyde...

Whippeten er glad i familien sin, også i barna. Den bør få være en del av familien, den liker ikke å holdes utenfor. Med sin utpregede sans for kos og komfort, er de fleste Whippeter fast inventar i familiens møbler og ofte også i sengen. En myk og varm whippet å stikke føttene inntill på en kald dag er ikke å forakte.... Om man ikke ønsker en hund som går i møblene, er det også mulig, en god løsning kan være én god stol som den får lov å ligge i. 

Whippeten er en lettlært hund som ofte imponerer på valpekurs. Den lærer raskt enkle lydighetsøvelser, agilityhindre og kan være flink til å gå spor. Den synes derimot det er fryktelig kjedelig å gjenta øvelsene i det uendelige.... At det ikke er lov å stjele mat virker det nærmest umulig å lære den. Whippeteiere er flinke til å rydde bort mat og har søppelbøttene sine utilgjengelige. Forøvrig er Whippeten svært grei å ha i hus.

Noen Whippetvalper er svært aktive. De utforsker, lærer seg å åpne dører og matbokser og kan være glade i å tygge. Som voksne har de fleste lagt av seg dette. Noen er også født ferdig fornuftige og oppfører seg rolig og voksent fra første stund. Selvfølgelig finnes det mange som er passe behagelige midt i mellom.

Hos oss er hundene familiemedlemmer. De har de beste plassene i sofaen og gjerne et fang med kjærlige hender. Ofte sover de med barna eller oss voksne. Valpene blir født på vårt soverom og blir der de første ukene til de flytter ned til kjøkkenet. De venner seg til lyder, kos og barn. Ute møter de skogen og hestene. Iblant blir de tatt med på biltur og om sommeren også en båttur iblant. 

 

Tilbake